Noen ganger skjer det ting på sidelinjen som får ufortjent lite oppmerksomhet! Her har vi gått rundt og fulgt nøye med på den store magen til Zeta. Naturlig nok! Men samtidig har jeg flere kaniner som er parret nå. En av dem er Katla. Hun ble født her på Heirønningen i mai ifjor, og er den eneste jeg har nå med den vakre fargen viltblå. Hun ble parret med flotte Henry som kommer fra Norefjell Angora. Han er en nydelig schwarzgrannen farge. Joda, Katla holdt på med redebygging i mange dager. Ofte er det sånn at de bare er skinndrektige hvis de begynner å tulle med redebygging altfor tidlig, så jeg var litt usikker på hvordan det var fatt med Katla. Hun hadde jo litt mage, men ikke mer enn at det også kunne være at hun rett og slett var blitt litt feit av den ekstra maten som de gravide får servert. Men som dagene gikk, perfeksjonerte hun redet gradvis, så jo, jeg begynte å tro på at det var noe på gang. Og dagen etter all ståheien her med det store kullet til Zeta, hadde det i all stillhet kommet unger hos Katla. Jeg stakk forsiktig hånda inn i redet og begynte å telle.... 1..2....3.............12!!!😱😲🤩❤️🥰
Og alle sprell levende! Ingen dødfødte, og alle omtrent like store. Skulle likt å sett hvordan ansiktsuttrykket mitt så ut da😂
Og idag, på tredje døgnet, er det fortsatt liv i alle 12 og de er fortsatt jevnstore.
Snakk om SUPERMAMMA. Førstegangsfødende tolvbarnsmor! ❤️
Aldri en kjedelig dag på jobb hos Annas Angora 😍
